Bok 1 Introduksjon

       Blant mengden av eksepsjonelle tenkere som markerer fysikkens storhetstid, inkluderer vi alltid Albert Einstein. Men den dagen han red inn fra skrivebordsjobben på et patentkontor og smalt relativitetsteorien i bordet, gjorde han det som cowboy. Teorien skjøt nye hull i den materielle teorien, opprørte mange mennesker og mye etablert tenkning, men løste også noen av fysikkens mest brysomme gåter. Etter lang stillhet avsluttet med en eksplosjon av forvirring, høylytte protester og nølende aksept, ønsket klanen av forskere han og teorien hans velkommen.

        Senere, som medlem av det gode selskap, tente Einstein det tapre håpet om å forene alle fysiske lover og hvordan vi skal forstå dem i én grunnleggende teori. En oppgave som til slutt ble hans store mål. Selv om han aldri nådde dette målet, tok ideen fyr og har siden blitt “the quest for the Holy Grail of Physics”.

        Denne boken introduserer en teori av det kaliberet, The First Unified Theory.

        Den nye teorien er på ingen måte problemfri. Som vitenskapelig hovedteori er den alt for vellykket. Som perspektiv på livene våre er den alt for gledelig. Den snur alt vi har trodd på opp ned. Ikke bare forståelsen vår av fysiske lover, målinger og fakta.  Men også strategiene vi trodde ville føre oss til et gledelig liv.

        Når vi har to teorikandidater, må vi velge. Det er flere trekk ved dagens situasjon som er svært forskjellig fra situasjonen da Kepler hadde kommet med sitt bidrag til Kopernikus sitt arbeid og den heliosentriske planetteorien snudde opp ned på den eldgamle geosentriske. Men det er også trekk som er nøyaktig like. I begge tilfeller er det en situasjon hvor to forskjellige teorikandidater med to svært forskjellige former for logikk skal vurderes mot hverandre. Vurderingen går ut på å finne ut hvilken av dem som kan forklare flest fenomen med sin karakteristiske logikk. De konkurrerer altså seg imellom om å være best til å forklare hvordan verden virker og hvorfor ting er som de er. Vinneren tar alt. Den beste teorien vinner retten til å diktere hva som er logisk og rasjonelt og hvordan verden skal forstås.

        Det spesielle ved situasjonen denne gangen er at det gjelder konkurranse mellom to hovedteorier. Det vil si konkurranse mellom en gammel og en ny teori for hvordan verden i sin helhet er bygget opp og virker. Blant annet gjelder det to vidt forskjellige syn på hvor mye glede det er å finne.

        Den nye teorien påstår det er mulig å oppleve skjønnhet, mening og glede i helt andre størrelser enn vi har trodd til nå. Den peker også ut de underliggende lovene som styrer hvor mye av den tilgjengelige gleden vi opplever. Eksperimenter hvor disse lovene anvendes er allerede utviklet og utført. De har vist glimt av disse ekstreme formene av glede. Altså vet vi at både lovene og gledesnivåene virkelig finnes slik teorien påstår.

        Det vi har for hånden er en teori som ikke bare løser de gamle gåtene fra fysikk. Men som samtidig gjør det mulig å besvare spørsmål som – hva kan jeg gjøre for å skape et bedre og mer meningsfylt liv for meg selv og mine barn? Og etter som det er de samme lovene som styrer alle former for liv – hva kan jeg gjøre for å få et eventyrlig liv for meg selv og mine nærmeste, og samtidig for alle mine medskapninger og hele planeten?

        Fram til i dag har vi levd våre liv guidet av vitenskapen og den 2300 år gamle materielle hovedteorien. Dersom vi tar et par skritt tilbake og betrakter den med åpent blikk, får vi øye på to karakteristiske trekk.  – Teorien selv er så komplisert at ingen forstår den. – Og like stødig som vitenskapen har bygget opp kunnskapen om en materiell verden har den gravd bildet av livet ned i ugledelighet og meningsløshet. Uforståelighet og ugledelighet har blitt kjennetegn på solid vitenskap.

        Når disse kjennetegnene utgjør skalaen for troverdighet, er det å skulle presentere en teori som mangler begge deler i seg selv en stor oppgave. I tillegg til at den nye teorien er både mistenkelig forståelig og mistenkelig gledelig, stanger vi hodet i et tredje og enda større problem. Den materielle hovedteorien er så gammel at den har grodd fast i oss. «Alle vet den er sann». Tanken på å ta den materielle teorien opp til ny vurdering etter vitenskapens normer er ikke lenger til stede. Langt mindre viljen.

        I en slik situasjon fant vi det lite klokt å vente til de profesjonelle som lever av den gamle teorien og har verdensry som forvaltere av sannhet kan tenke seg å vurdere om noen uten ry har utviklet en teori som er sannere. Vi syntes heller ikke det var klokt å vente til disse menneskene som i dag er klodens veiledere i tomrom og ugledelighet kom på å lage en håndbok for glede. Vi skrev 2 bøker.

        The First Unified Theory – Cowboyer og vitenskapsmenn er den første. Den presenterer teorien og dens spesielle logikk, de nyoppdagede naturlovene og den store Gleden. Eksperimentene som bekrefter teoriens påstander og den store Gleden er inkludert. Bok 1 viser også hva som utløser jakt på nye teorier, hvordan en slik jakt foregår og hvor overraskende enkelt det er å vurdere resultatet. Det er ikke lenger nødvendig å vente til den etablerte vitenskapen skrider fram mot den offisielle vurderingen begravelse for begravelse.  De utålmodige kan gjøre vurderingen selv.

        Bok 2, Det Tredje Eksperimentet – En usivilisert håndbok for livet, bruker de nyoppdagede naturlovene for å lage en ny bruksanvisning for livet. Når glede finnes i eventyrlige størrelser og lovene som regulerer glede i hovedsak er motsatt av hva vi trodde da vi laget den bruksanvisningen vi har anvendt til nå, forteller det oss to ting. Det forklarer hvorfor det har gått som det har gått. Det virker klokt å lage en ny.

        Man kan saktens spørre seg hvorfor i all verden noen vil seg selv noe så vondt og strevsomt som å starte et prosjekt i kjedekollisjon med hva “alle vet er sant”. Og så invitere noen med på å skrive to bøker om det ut fra den latterlige forestilling at legfolk er modne for å sette autoritetene til side, lese disse bøkene, ta livet i egne hender og ommøblere planeten. Etter som fyren sitter bare en meter fra meg spurte jeg ham direkte. Han ga meg et smil og svarte med et lite sukk:

        «Du snur og vender på noen rariteter i en del år. Plutselig triller det ut en gledelig overraskelse som strider mot det ‘alle vet er sant’. Hva annet kan man gjøre enn å skyte den forestillingen av ved anklene?»

Frakkfjord 23. februar 2023

CM